2032: Den institutionella teorins gåtfullhet

Tack för all respons om den institutionella teorin. Den är lite mera komplicerad än man först tänker sig. Signaturen Beppe menar att teorin kan överföras till många andra områden. Det kan den, men det är ändå speciella omständigheter för konsten. Svårigheten att definiera konst har främst handlat om att konstbegreppet förändras och att förändringen är huvudsaken. Varje definition kan därför i allmänhet kullkastas genom att en klurig konstnär skapar ett verk som inte passar in i definitionen. Den institutionella teorin hanterar det problemet.
Beppe menar vidare: ”Det enda jag får ut av den institutionella teorin är att den ringar in etablissemang.” Som klassificerande gör den inte det. Etablissemanget har inte något större intresse att bevaka konstens gränser. Det kan finnas en och annan som fascineras av huruvida barnteckningar på ett kylskåp eller massproducerad hötorg av enklaste sort är konst, men det är marginella frågor.
En annan sak är kvalitet och där kommer det att handla om att ringa in etablissemanget. Beppe menar att det rör sig om självklarheter men det torde han vara ensam om. Kvalitetsbegreppet i konsten är synnerligen omstritt och de flesta i konstvärlden skulle förneka att kvalitet i samtidskonsten skulle vara en enkel sak att definiera. Jag menar dock att det är tämligen lätt, åtminstone i stora drag. Vill man gå in i detaljerna blir det både svårare och intressantare. Den allra viktigaste kvalitetsfaktorn är tillgången till nätverk och kontaktnät, vilket kräver ett omfattande arbete att kartlägga. Men allt detta går naturligtvis ut på att det inte finns någon kvalitet i sig utan enbart kvaliteter som konstrueras och etableras men som dock måste följa vissa grundläggande drag (som jag nämnde några exempel på igår).

Signaturen Kin undrar varför den estetiska teorin idag är åsidosatt och ersatt av ”angeläget”, ”nyttigt”. I grund och botten handlar det om överskridandet. Den förskjutningen innebär en kraftig begreppsexpansion och kunde därför tillfredsställa konstens ständiga behov av nya marker. Väl etablerat fungerar det sämre inte minst med tanke på att en stor del av samtidskonstvärlden har börjat tro på konsten som den alternativa och saliggörande politiken. Jag tror inte man kan göra så mycket åt det mer än att vänta på att entusiasterna springer sig trötta. Så småningom kan vi återkomma till konstens lika fascinerande som onyttiga landskap.

Det här inlägget postades i institutionell teori, konstteori. Bokmärk permalänken.

63 svar på 2032: Den institutionella teorins gåtfullhet

  1. Doktorn skriver:

    Gamle vän – om kontaktnät är viktigaste konstkvalitetsfaktor är det illa ställt i danskarnas rike!

  2. Hemkär skriver:

    Konstrundan i nordvästra Skåne går mot sitt slut. En av de konstnärer som ligger närmast intill Nimis är den fantastiskt skicklige Mats Rydstern på Krapperups kyrkväg. Hans stilleben är vackra, landskapsmålningarna undersköna och porträtten levande. Konst där kvalitén ligger i färg och format liksom i konstnärens skicklighet att se och göra något. Allt det jag vill men inte kan. Det är härligt att samtiden också har plats för denna konst! Vill ha! Var i institutionella teorin positionerar Du honom ??
    PS. Alla tavlor såldes. DS.

  3. Beppe Grillos Vänner skriver:

    Intressant om gåtfullheten.
    Bortsett från att vi nog talat förbi varandra när det gäller att ”ringa in etablissemangen” så vilar min fascination när det gäller den inst. teorin på att den är tillämpbar på så många andra områden, med likartade problem.
    Smakdomarna finns överallt när det gäller gränsförskjutningar, om vem som skall få vara med i klubben och vem som inte duger. Att Odell dög var väl bra men att Vilks RH inte gör det vittnar om att det inte är summan av smakdomarnas tankar om konst som avgör utan om helt andra avgöranden och krafter, vilka också behöver ringas in för att jag skall bli tillfreds med den inst. teorin. Gäller även Kinas kommunistparti, PK och raggarbilar.

  4. CeDe skriver:

    Samma gäller tydligen för såväl politiker som konstnärer att deras sociala förmåga gällande kontakter och marknadsföring är avgörande för hur deras alster ska bli mottagna och kvalitetsbedömas.

  5. men.... skriver:

    … danskarna så här i påsktid har en perfekt chans att testa sin yttrandefrihet. Tävling i Jyllands-Posten: Vem ritar den ­skojigaste bilden där Jesus Kristus och ­Barack Obama våldtar statsminister Helle Thorning-Schmidt från varsitt håll? Så får vi se. Danmark har nämligen lag mot hädelse av kristendom.

  6. Lars Vilks skriver:

    Inte alls, Doktorn. Även om man har en ytterst kvalificerad produkt är den inte till någon större nytta om man inte lyckas sprida den. Först då blir dess kvalitet bekräftad. Och hur sprider man på effektivaste sätt?

  7. Lars Vilks skriver:

    Frågan om Odell kontra RH är väl synnerligen enkel. Det ena rör sig om ett område som i k-världen kan ses som angeläget, det andra är tabubelagt. Enkel matermatik i kvalitetstänkandet.

  8. Lars Vilks skriver:

    Mats Rydstern (som jag också besökte i konstrundan) är inte någon internationell samtidskonstnär. Han hör hemma i en annan tradition, en annan del av konstvärlden. Inom sin genre står han sig väl även om man får säga att han är tämligen underexponerad då han sällan gör utställningar utanför konstrundan.

  9. Lars Vilks skriver:

    Förslaget tycks vara en fri kopiering av Jan Guillous förslag till mig: Fredrik Reinfeldt och Obama våldtar Kristus från var sitt håll. Guillou tillade att man för något sådant får fängelse i Danmark.

  10. Från Graven skriver:

    Meh

    Det är ju fullkomligt ointressant om någon ritar en slik Guillansk bild i det att upphovsmannen knappast lär hamna på danska dödslistor eller bli regelbundet beskjuten.

  11. Från Graven skriver:

    Och låt oss vara ärliga; Danmark kommer knappast att tillämpa några hädelselagar.

    Guillous kontrastering är m.a.o. endast en prutt.

  12. GG skriver:

    Här en blygsam variant på till Doktorns poem i avsnitt 2031 författat på det engelska språket.

    The Quest for The Grail of Art

    We aim at the stars in heaven
    But sins below grows to seven

    In theory we learn to maneuver
    But fail to see the primal mover

    For now we see in a mirror dark
    But then it will shine and spark…

    … In the Kingdom of Art

  13. Doktorn skriver:

    Godmorgon allihop – trevligt att möta en skald från nyss förliden natt! Låt oss fortsätta

    Ju mer man slår på trumman
    Desto bättre konsten blir
    Ej för smultronstället
    Gud det avsett har

    Månne konstteorin därmed ämnar vara masskulturens ödmjuke tjänare?

  14. Kin skriver:

    Takk for veiledningen i den institusjonelle kunstteorien. Dette pirrer nysgjerrigheten og jeg undrer meg videre:
    Kriteriene for kvalitet som er nevnt i 2031, peker mot samtidskunsten. Dette er objektive kriterier som ut i fra teorien kan uttrykkes gjennom statistikk. Med et blikk tilbake på kunst fra før 1750 lurer jeg på: hvilke kvalitetskriterier innenfor den IK-teorien gjelder for disse kunstverkene?
    Auksjonærenes lister taler sitt. Det samme gjør vel også kunsthistorien, og man kan sikkert gradere disse kunstnernes anseelse ved å se på hvor ofte de blir nevnt og hvor grundig de blir studert (skjønt jeg tror et slikt arbeid ville være nitidig med tanke på å føre en grundig statistikk). Men likevel, ville man finne nevneverdig bevegelse i en slik liste, eller er kunsthistorien i denne sammenhengen, nesten som en hermetikkboks å regne?

  15. Lars Vilks skriver:

    Doktorn hamnar fel igen. Konsten blir bättre ju mer man slår på trumman men under förutsättningen att det är rätt trumma. Kvalitet skapas av elittrupperna som har ytterst svårt att nå utanför konstvärlden. Någon tjänare till masskulturen blir man inte p g a den komplexitet som diskurskravet för med sig.

  16. sl skriver:

    Tillhandahåller den institutionella någon annan skillnad mellan konst och underhållning än att det är konstvärlden som bestämmer vad som är konst?

    Hindrar egentligen något att konstvärlden bestämmer att framgångsrik underhållning är själva konsten, och att estetiska konstnärer utan kommersiell framgång helt enkelt inte producerar konst, utan skräp?

  17. ...men skriver:

    Dumskallarna kliar varandras ryggar på bloggen

    _medan_

    VI andra går vidare med kärleken till MÅNGKULTUREN !

    Jan Guillou hade rätt !

  18. GG skriver:

    Inspirerad av Doktorns senaste tillägg ber jag få replikera följande.

    The Quest For The Grail Of Art

    We aim at the stars in heaven
    While the sin below grows to seven

    In theory we learn to maneuver
    But fail to see the primal mover

    When struck by the drums of dawn
    We know the masterpiece been drawn

    An image not for hidden secret parts
    But food from God to living hearts

    For now we see in a mirror dark
    But then it will shine and spark…

    … In the Kingdom of Art /GG

  19. CeDe skriver:

    Sharialagar ska vi ha, det är bra.
    Yttrandefriheten och Lars Vilks, de kan dra.

    http://www.expressen.se/nyheter/lars-vilks-stoppas-fran-riksdagsdebatt/

  20. elina skriver:

    CeDe: även du, Finland! Det var mer än jag kunde ens drömma om.
    Om konstteorier: vi som inte förstår oss på fina teorier och inte bryr oss om det heller förstår dock direkt vad är bra och angeläget konst – för oss. Det än något man stannar inför en längre stund och förundras, blir förstummad av skönheten, irriterad av sanningen, vaknar av käftsmällen eller tänker att det var så genialt och rätt i tiden, som en Rondellhund till ex är.
    Vi är i majoritet men vi hörs och syns inte.

  21. CeDe skriver:

    elina,

    Svenska försvaret får inte längre fira Sveriges nationaldag i Umeå för då kan muslimerna bli ledsna.

  22. elina skriver:

    CeDe: ja, blev snabbt informerad om idiotin i Umeå eftersom jag har anhöriga där. De var förbannade. Många på arbetsplatsen där var förbannade och skämdes. Vad näst?

    Det är verkligen ett konststycke att politikerna alltid lyckas pissa på allt svenskt och hylla allt utländskt, speciellt muslimer.

  23. Lars Vilks skriver:

    Jodå, det finns diskussioner om detta. Alltifrån Kant till Greenberg. Men kom i håg att konstvärlden inte kan ”bestämma”. Den är alldeles för stor och uppdelad för något sådant. Vad som sker är att traditioner etablerar sig och som man sedan håller sig till. Det fattas inga beslut. Det förslag som du lägger fram är synnerligen osannolikt eftersom det strider mot gängse traditioner.

  24. Nils skriver:

    Alla som ”drabbas” av mångkultur gör det för att det ligger i tiden, man kan orka med det på arbetstid men sen på kvällen med sin familj man säger annorlunda. Det är synd om alla som måste hyckla och ljuga från 8 till 17. Sanningar sägs på kvällen i en trygg miljö och partnern uppmuntrar, ”snälla, säg rätt imorgon, det gör så mycket nytta för oss”. Ja – ok då!

  25. Lars Vilks skriver:

    Kvalitetskriterier för äldre konst är desamma som för den moderna (när det moderna blev modernt föddes den moderna konsten och det är den enda konsten i vår mening), överskridandet. Detta måste modifieras eftersom verksamheten inte var aggressiv som den blev i det moderna. Det sker förändringar även här, t ex har Caravaggio avancerat under de senaste decennierna medan Rafael har fallit något tillbaka. Som det brukar vara är sådana förändringar knutna till tidens uppfattningar om vad som är intressant. Men man kan ändå säga att konsthistorien har en mycket fast konsistens.

  26. Inge skriver:

    Kunst har ingen verdi i et meningsløst univers. I et meningsløst univers har ingenting verdi, hvis man med verdi mener noe objektivt. For at noe skal ha objektiv verdi må det finnes en standard utenfor oss. Universet må ha mening. Altså Gud.

    Den institusjonelle kunstteorien er en sirkelargumentasjon. Kunst er hva kunstverdenen mener er kunst. Lars Vilks gjør det hele mer mystisk ved å bringe inn et kvalitetsbegrep, men kvaliteten relaterer hele tiden til kunstverdenen, så argumentasjonen er fortsatt sirkulær.

    Uten Gud er alt meningsløst, også kunst. Den enkelte kan selvsagt finne subjektiv verdi i dette og hint, og grupper av mennesker kan bli enige seg imellom om hva som er viktig og uviktig. De som har mest makt bestemmer.

    Men sannheten, dersom den eksisterer, tilhører Gud.

  27. Tallskog skriver:

    @ Inge
    vi människor har varsin Gudagnista inom oss!
    KÄNN!

  28. Inge skriver:

    Tallskog,

    Hvis denne gnisten bare er noe vi har i oss, er den ingenting verdt. Kun hvis Gud eksisterer og har skapt oss, blir gudsgnisten viktig!

  29. Tallskog skriver:

    Tyvärr måste jag konstatera att jag inte förstår dig, Inge.
    Jag ville och försökte förstå hur du tänker.
    Ha det gott!

  30. Inge skriver:

    Tallskog,

    Beklager hvis vi snakker forbi hverandre. Jeg er kristen, slik at det er klart. Din ”Gudagnista” er noe annet. Jeg er nysgjerrig på hva det er. Så hvis du ønsker å forklare hva din gudegnist er, så kan vi diskutere.

  31. CeDe skriver:

    Inge,

    Jag förstår inte riktigt ditt tal om att allt som existerar är skapat av gud. För mig förklarar det ingenting så länge inte gud går att förklara. Det blir ju bara ett cirkelresonemang.

  32. Inge skriver:

    CeDe,

    Universet har en begynnelse, og eksisterer følgelig ikke av nødvendighet. Det må altså finnes noe som eksisterer av nødvendighet og som kan skape universer.

  33. Lars Vilks skriver:

    Det kan ju också vara så att universum i en eller annan form alltid existerat.

  34. Inge skriver:

    Lars,

    Må det ikke i så fall ha vært en uendelig rekke av hendelser i fortid, slik at det ikke kan bli et nå?

  35. CeDe skriver:

    Inge,
    Och bara för att vi i dag ännu inte, trots stora vetenskapliga framsteg, kan förklara universums tillkomst så måste det ju inte nödvändigtvis vara en gud inblandad. Dessutom talar nu vetenskapen om att det antagligen finns ett oändligt antal universum. Innan vi vet allt om detta bör vi nog ligga lite lågt med gudsalternativet som förklaring.

  36. Inge skriver:

    CeDe,

    Også teoriene om et uendelig antall universer støter på problemet om hvorvidt det finnes en absolutt begynnelse. Det er kjent at hvis universet, eller multiverset, i gjennomsnitt er i utvidelse, må det finnes en begynnelse. I så fall må det finnes en første årsak, altså det vi tradisjonelt kaller Gud.

    Jeg tror du i innlegget ditt prøver å vise til ”God of the gaps”, altså at en gud er en forklaring som troende griper til når vi ikke vet nok? Men din innstilling er i så fall en forveksling av virkeligheten med hva vi vet (og kan vite) om virkeligheten, og sier ingenting om Guds eventuelle eksistens. Hvis Gud har skapt universet er det ikke slik at han skyves tilbake og gjøres mer utrolig ved hver ny innsikt vi mennesker får ved hjelp av den vitenskapelige metode. Vi får tvert imot mer kunnskap om Gud jo mer innsikt vi får i det skapte. Gud har skapt naturen og vår evne til å forstå den, og troendes respons er å falle på kne i ærefrykt og takknemlighet.

  37. CeDe skriver:

    Ok Inge, låt oss säga att någon/något har skapat allt som existerar och inte existerar. Men varför måste det vara en gud(vad nu det är)och vem har i så fall skapat denne gud. Frågorna blir ju oändliga och är omöjliga att besvara.
    Naturen skapas dessutom inte utan är en pågående evolutionär process genom det naturliga urvalet och orsak och verkan. Fanns inte det så skulle jorden lika väl ha kunnat vara helt övertäckt av text bandmaskar.
    Det bästa är nog att lägga locket på angående gudar. Se bara på hur ett fantasifoster som Allah har ställt till det. Men även det ingår väl i evolutionen.

  38. Inge skriver:

    CeDe,

    Gud må være noe som eksisterer nødvendig og som er uskapt, ellers havner vi i uendelig regress. Det er derfor jeg spurte Lars om den uendelige rekken av hendelser som ser ut til å følge av hans teori om at universet alltid må ha eksistert, i en eller annen form.

    Men jeg er veldig nysgjerrig på den første setningen i innlegget ditt – at noe har skapt …”det som ikke eksisterer”: Hva er den ontologiske statusen til det som ikke eksisterer, etter din mening?

  39. sl skriver:

    @Lars;

    med ”gängse traditioner”, syftar du här på konstens traditionella elitism?

  40. CeDe skriver:

    Närmast tänkt som icke existerande ur ett mänskligt perspektiv kan väl då nämnas tron på en mångfald dimensioner.

  41. Lars Vilks skriver:

    Jag kan tyvärr inte hitta ditt citat.

  42. Lars Vilks skriver:

    Inge, jag har sagt det tidigare. Om Gud har skapat universum varifrån kommer då Gud och vad skulle denne bestå av för något? Universum kan mycket väl ha funnits alltid och en teori är att den pulserar genom att universum skapas och faller sönder för att igen skapa nya universa. Gud förklarar ingenting men jag kan förstå att den hypotesen är viktig för människor som vill välja att tro på en bestämd mening med tillvaron.

  43. Inge skriver:

    CeDe,

    Hvis andre dimensjoner eksisterer, så eksisterer de, uavhengig av vår tro om deres eksistens.

    Vitenskapen kan ikke forsikre oss om at det finnes en ytre verden. Kanskje alt vi opplever er tolkninger i hjernen vår? Men det virker sannsynlig å anta at det eksisterer en ytre verden. Og det er slik jeg tenker om Guds eksistens også, at hans eksistens er mer sannsynlig enn at han ikke eksisterer. Dette bygger jeg på at noe eksisterer i stedet for ingenting, at universet ser ut til å være designet for intelligent liv, at noe er ondt og godt, rett og galt.

  44. Krister skriver:

    Det är meningslöst att diskutera Guds existens eftersom det är omöjligt att bevisa eller motbevisa, genom rationellt tänkande, vetenskap eller något annat.
    Det ända man kan konstatera är att människor kan ha andliga upplevelser, förändrade medvetandetillstånd, mystika upplevelser etc som ger en känsla av mening, riktning, objektivitet, enhet osv. Triggers för dessa upplevelser kan vara bön, meditation, natur, konst, musik, poesi.
    För mig är det just detta jag vill ha ut av konstarterna och därför finner jag lite intresse i den politiska samtidskonsten

  45. CeDe skriver:

    Inge,

    Gud måste nog ha enorma staber till sitt förfogande om han ska kunna detaljstyra miljarder av universums skeenden i oändlighet med hela galaxer som dras in i svarta hål. Ja, hela universum som komprimeras till knappnålshuvuden tills trycket blir så stort att det renderar till nya Big Bangs.
    Nog om gud för min del men du har all rätt till din tro Inge.

  46. Inge skriver:

    CeDe,

    Det er så stor Gud er! Han er ikke bare en som oss.

  47. CeDe skriver:

    Som sagt man får tro vad man vill men man kan aldrig kräva respekt från andra för vad man tror.

  48. Kin skriver:

    Richard Dawkins ”Gud – en vrangforestilling” er verdt å lese. Kapittelet ”Trå varlig, for du trår på mine memer” skisserer interessante modeller for å forstå overlevelse/formering av blant annet religiøse og kunstteoretiske ideer.

  49. Inge skriver:

    Kin,

    Jeg har ikke lest boka, men jeg har sett filmen. (På Youtube.)

    Richard Dawkins er en dyktig biolog og vitenskapsformidler, men han er ingen filosof, hvilket han også er stor nok til å innrømme.

    Det er en tankefeil å forveksle Guds eventuelle eksistens med hvordan menneskene kom til å tro på Gud.

  50. Inge skriver:

    CeDe,

    Jeg tror det er mulig å gi gode argumenter for Guds eksistens, hvilket jeg etter beste evne prøver å gjøre.

Lämna ett svar

Din e-postadress kommer inte publiceras. Obligatoriska fält är märkta *

Denna webbplats använder Akismet för att minska skräppost. Lär dig hur din kommentardata bearbetas.