Det var det här med hurusom konststudenterna skola skolas. Med kraftiga doser av politiskt korrekt aktivism tycks vara det alltmer givna svaret. Fast det hade nog varit bättre med en framåtskridande kritik. Men i alla fall kan man glädja sig åt att höra de konventionella ramsorna skanderas. Och att lära sig att vi nu har ”BIPOC-konstnärer” (det verkar rätt rasistiskt att utmönstra en sådan kategori).
Här är några godbitar ur Morgenbladets artikel:
”Nå er det dessverre slik at de fleste kunstinstitusjoner i Norge domineres av hvite mennesker og en eurosentrisk historie som ikke reflekterer samfunnet vårt i dag, og for mange BIPOC-kunstnere (Black, Indigenous and People of Colour) er det derfor ikke et trygt sted å studere kunstneriske fag.
Vi har tro på at det er fullt mulig å ha to tanker i hodet på en gang: både fokus på kunstnerisk virke og på økt kunnskap om likestilling, inkludering og mangfold. Derfor ser vi med glede på rektor Måns Wranges vilje til å tilrettelegge, med sin «treårig handlingsplan for mangfold, inkludering og antidiskrimineringsstrategier som omfatter alle skolens aktiviteter fra rekruttering av elever og ansatte, pedagogisk innhold og undervisningsmetoder, til informasjonsarbeid, økonomiske tilskudd og så videre». I våre øyne er dette starten på å bygge en institusjon tuftet på likeverd og inkludering.
Å studere ved en skole som tilrettelegger for kunnskap om queer-teori, feminisme, antirasisme, antikapitalisme, postkolonial teori og ikke-vestlige kunstformer vil styrke studenters kompetanse for å analysere makthierarkier og få forståelse for ulike perspektiver og kunstuttrykk, og er allerede en del av skolens studieplan. Med dette i bagasjen fra KHiO lover det godt for diskusjon rundt samtidskunsten i Norge fremover uansett hva slags kunst studentene velger å lage.”
